Hva er…
Hva er det som er firkantet, blinker og aldri vekker deg i tide, men i stedet piper i tide og utide? Nettopp vekkeklokka mi. Det geniet som designet klokka kan umulig ha prøvd den selv. Boksen har så mange knapper på toppen av klokken at når du kaster deg rundt i sengen for å knuse vekkeklokka om morgenen, ender du alltid opp med å trykke på feil knapp. Som oftest bommer jeg og treffer «snooze» knappen og dermed har jeg mitt daglige dilemma: Bli i sengen, forsove meg for så å trykke på riktig knapp, eller å stå opp, begynne på matpakka, for så å gå ned igjen på rommet mitt etter 10 min for å skru av klokka igjen.
Det ene problemet leder til det andre. Bussen. Storme ut av huset 30 sekunder før bussen går, den jævelen er presis. Først sklir man på snøen, rett etterpå sklir man på grusen. Ned trappa hvor noen barnehagebarn har laget snømann og så gjelder det å løpe etter bussen, jeg kan allerede se smilet til bussjåføren i speilet når han trykker på gassen og sender bussen til himmels oppover bakken.
Når jeg endelig får krabbet meg inn i den neste bussen er det kun et enslig ansikt i bussen. Dakar. Der sitter han i svart frakk med svart koffert og Don Draper sveis. Kanskje han er sur? Best å sjekke. Setter meg ved siden av han og venter på reaksjonen. Ansiktet åpner med overraskelse, stiger over i irritasjon, glir over til sinne, for så å ende opp i klassisk gretten misnøye. Kult.
Etter å ha gjort dagens gode gjerning stiger humøret til værs. Ettersom bussen blir full av dukker kommer jeg på at månedskortet mitt gikk ut i går. På holdeplassen jeg skal gå av på møter jeg på kontrollfolkene. Ut av bussen trasker jeg, men dødsdommen uteble, det viste seg at de lot de søte små skolebarna slippe kontroll for å rekke skolen. 10hi.